Se hvor du er på nettleietrappa
I Å-appen har du oversikt over hvilket nettleietrinn du befinner deg på, og hvor mye som skal til før du går opp eller ned et trinn.
Nettleie er det du betaler til ditt lokale nettselskap for å få strøm fraktet fra kraftprodusenten gjennom strømnettet og frem til boligen din.
Det finnes over 130 netteiere i Norge, og hvilken netteier man har er styrt av hvor man bor.
Siden det ikke hadde vært særlig praktisk om man skulle hatt mange strømlinjer på kryss og tvers av hverandre, er det gitt "områdekonsesjon" til netteiere. Det vil si at bare én netteier kan bygge strømlinjer der du bor. Du kan derfor ikke velge hvilken netteier du vil ha.
Tenk på strømnettet som en gigantisk vei som strømmen reiser på fra kraftverket til huset ditt. Nettleien dekker ikke bare "reisekostnadene" til strømmen, den tar også vare på andre viktige ting.
Noen av pengene går til å passe på at strømnettet er i god stand, akkurat som veiene må repareres og vedlikeholdes. Nettleien betaler også for at folk kan jobbe med å sørge for at alt fungerer skikkelig hele tiden. Hvis det er et strømproblem, som en strømstans, er det folk som er klare til å fikse det.
En del av pengene går også til å gjøre strømnettet bedre. Dette kan bety å bygge nytt eller forbedre det gamle. Målet er å sørge for at vi alltid har nok strøm, selv når flere og flere mennesker bruker den. Så, når du betaler nettleie, bidrar du til å sikre at strømmen er pålitelig og at lysene dine alltid fungerer når du trenger dem.
Nettleien består av to deler:
Energiledd
Energileddet avhenger av hvor mye elektrisitet du bruker når på døgnet. Dette leddet er delt i to, dag og natt.
Kapasitetsledd:
Kapasitetsleddet styres ut fra hvor mye strøm du bruker samtidig. De fleste netteierne har en trappetrinnsmodell som bestemmer hvor mye du skal betale. Det kan være store prisforskjeller fra et trappetrinn til et annet. For å beregne hvilket trinn du havner på, tar netteieren utgangspunkt i månedens tre timene med høyest forbruk (fra tre forskjellige dager) og beregner snittet av dem.
Det er derfor lurt å fordele strømforbruket utover døgnet, og ikke bruke for mye strøm på en gang.
I tillegg til energiledd og kapasitetsledd kommer offentlige avgifter. Disse består av merverdiavgift (MVA), forbruksavgift (elavgift) og avgiften til Energifondet. Det er den delen av nettleieprisen nettselskapene ikke kan styre.
Å Strøm har avtale om gjennomfakturering med alle de store netteierne i landet. Det vil si at du får strøm og nettleie på samme faktura. Se hvilke nettselskap Å Strøm gjennomfakturerer for her.
I Å-appen har du oversikt over hvilket nettleietrinn du befinner deg på, og hvor mye som skal til før du går opp eller ned et trinn.
Hvis vi skal nå målene i det grønne skiftet og kutte klimautslipp så må mer av samfunnet over på elektrisitet. I dag er ikke strømnettet vårt dimensjonert for å møte behovene som kommer. Tenk på det som å prøve å kjøre for mange biler på en smal vei – det kan skape problemer. Vi blir derfor nødt til å bruke strømmen smartere.
Nettleiemodellen som ble innført i 2022 skal motivere oss til å fordele strømforbruket utover døgnet. Når vi utnytter kapasiteten i strømnettet bedre, begrenser vi også nødvendigheten for å bygge ut mer nett.
Les om hvordan kraftmarkedet fungerer, og hva som styrer strømprisene her
For å redusere nettleien er det lurt å ikke bruke for mye strøm på en gang.
Hvis du for eksempel lager mat og lader elbilen samtidig som noen andre i huset dusjer, så kan forbruket fort bli høyt.
I en gjennomsnittlig norsk husholdning er det oppvarming som står for mesteparten av strømforbruket. Mindre elektriske apparater som TV, LED-lys og kaffetrakter pleier vanligvis ikke å bruke mye strøm hver for seg. Likevel kan det være en fin huskeregel at man prøver å unngå å slå på for mange elektriske apparater som trenger strøm samtidig.
Strømforbruket i en husholdning fordeler seg normalt slik:
Strømmen kjøper du fra oss som strømleverandør, og det er hvor mye strøm (kwh) du bruker som avgjør hva du betaler. Nettleien betaler du til din lokale netteier. Den inkluderer frakt av strøm til din bolig, vedlikehold og utbedringer av ledningsnettet, i tillegg til skatt og statlige avgifter.
Vi har gjennomfakturering med flere netteiere. Med gjennomfakturering mottar vi nettleiefakturaen fra din netteier på din vegne og viderefakturerer dette til deg. Derfor mottar noen kunder kun en faktura som består av strøm og nettleie.
Dersom strømmen din er borte eller du opplever problemer med ditt elektriske anlegg, må du kontakte din netteier.
For spørsmål om fakturaen og strømforbruket ditt, kontakter du Å Strøm som din strømleverandør.
Om du er usikker på hvem din netteier er, finner du det på fakturaen din, eller i Å-appen.
Ved å skru av hovedsikringen på din måler vil netteier miste kontakten med din måler. Det resulterer til at din netteier stipulerer ditt forbruk. Et stipulert forbruk er ofte høyt og vil føre til høy faktura, men dette vil korrigeres når netteier får kontakt med måleren igjen.
For våre kunder er den beste løsningen å ikke skru av sikringen - istedet har netteiere en prosedyre for sine strømmålere hvor strømmen skrus av, men netteier mister ikke kontakt med måleren.
Her anbefaler vi at du tar direkte kontakt med din netteier for veiledning, vanligvis har netteiere denne informasjonen på sin nettside. Du kan finne ut hvem som er din netteier i Å-appen eller se på side 2 på din fakturakopi.
Visste du at alle strømleverandører kjøper strømmen fra samme sted og for den samme prisen på den Nordiske kraftbørsen Nord Pool?
Spotpris er innkjøpsprisen på strøm og settes av kraftprodusentene på Nord Pool. Den varierer fra time til time og påvirkes i stor grad av vær, vind, tilbud og etterspørsel. Spotprisen er lik for alle strømleverandører i Norge.
Påslag er et pristillegg som kommer i tillegg til spot- eller innkjøpspris. Det kan kalles fastbeløp eller oppgis som et beløp per kWh.
Elsertifikat er en avgift som myndighetene pålegger oss å ta betalt for. Denne kostnaden er inkludert i påslaget på strømavtalen din. Pengene går til staten og er øremerket fornybar kraftproduksjon.
En døgnmaks er den timen i løpet av et døgn der du har brukt mest strøm.
Når netteieren din skal beregne hvor mye nettleie du skal betale, er det snittet av de tre høyeste døgnmaksene fordelt på tre forskjellige dager som avgjør kapasitetstrinnet du havner på.
Du betaler en pris per kWh du bruker. En som bruker mye strøm belaster strømnettet mer og betaler derfor en større del av kostnadene. Bruker du lite, betaler du mindre. Prisen per kWh er litt rimeligere på natten enn på dagen.
Kapasitetsleddet (tidligere fastledd) avregnes etter gjennomsnittet av de tre høyeste døgnmaksene i måneden. Gjennomsnittet kaller vi månedsmaks og det danner grunnlaget for kapasitetsleddet. F.eks vil en månedsmaks på 7 kW plassere deg i kapasitetstrinn 5-10.