Dette påvirker strømprisene

Kraftprodusentene eier vannmagasiner, vind- eller solparker og står for selve produksjonen av energien som blir til strøm. I Norge er det stortsett kommuner og stat som eier kraftprodusentene. Derfor går også mesteparten av overskuddet fra kraftproduksjoen tilbake til kommunene og fellesskapet.

På strømbørsen Nord Pool skjer handelen med strøm. Hver dag må kraftprodusentene melde inn hvor mye strøm de vil produsere til hvilken pris i kommende døgn. Strømleverandørene melder inn hvor mye de forventer at kundene vil bruke. Basert på innkomne kjøps- og salgsbud beregnes prisene for hver time neste døgn.

Strømleverandørene beregner forventet forbruk for sine kunder, og handler daglig inn strøm på Nord Pool. Handelen foregår forskuddsvis, mens kunden faktureres etterskuddsvis.

Man kan selv velge hvilken strømleverandør man ønsker å benytte.

Netteiere har ansvaret for strømlinjene som frakter strømmen fra kraftprodusentene og hjem til alle strømkundene.

Det finnes over 130 netteiere i Norge, og hvilken netteier man har er styrt av hvor man bor.

Siden det ikke hadde vært særlig praktisk om man skulle hatt mange strømlinjer på kryss og tvers av hverandre, er det gitt "områdekonsesjon" til netteiere. Det vil si at bare én netteier kan bygge strømlinjer der du bor. Du kan derfor ikke velge hvilken netteier du vil ha.

Siden nettselskapene er monopolister er de strengt regulert, og NVE (Noregs vassdrags- og energidirektorat) fører tilsyn med hvor mye nettselskapene har lov til å tjene.

Både privatpersoner og bedrifter er sluttbrukere i strømmarkedet.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker en gjennomsnittlig norsk husholdning 15.000 kWh strøm i året. Det er likevel stor variasjon i forbruket fra fra bolig til bolig avhengig av størrelsen på boligen, hvor mange som bor der, og hvor godt den er isolert.

Strømforbruket varierer også fra måned til måned, og siden omlag 60 % av strømforbruket i norske boliger går til oppvarming, brukes det mer strøm om vinteren enn om sommeren.

Forbruket vårt av strøm varierer også mye fra time til time gjennom dagen. Ettermiddagstimene, når folk flest kommer hjem fra jobb, er den tiden på døgnet der det brukes mest strøm.

Nedbør

I Norge kommer det meste av strømmen fra vannkraft (over 80 %). Derfor har nedbørsmengden mye å si for strømprisen. Hvis det regner mye eller er store mengder snø som smelter, er det mye tilsig av vann til vannmagasinene. Dermed kan kraftproduksjonen enkelt økes.

Temperaturer

Temperaturen påvirker forbruket vårt, og når det er kaldt ute bruker vi mer strøm til oppvarming. Temperaturen har i tillegg påvirkning på snøsmelting og andre værforhold.

Vind

Vind har blitt en stadig viktigere kilde til energi, og når det blåser mye produseres det mer kraft. I motsetning til vannmagasinene, der man til en viss grad kan holde vannet tilbake, så må vindkraften brukes med en gang. Den er en såkalt ikke-regulerbar energikilde.

Sol

Sol blir også en stadig viktigere energikilde i den fornybare energimiksen. I likhet med vind er sol også en ikke-regulerbar energikilde.

I Store deler av Europa er gass og kull den viktigste kilden til energi. I motsetning til vindkraft og vannkraft som er gratis fornybare ressurser, så må kull- og gasskraftverkene i Europa kjøpe inn råvarene som skal til for å produsere strøm. Hvis prisene på gass eller kull stiger gir det høyere strømpriser.

Siden Norge er knyttet sammen med resten av Europas kraftmarked påvirkes vi også av prisene der.

Nord Pool er en europeisk kraftbørs og opererer derfor med priser i Euro. Det vil si at valutakursen påvirker strømprisen her i Norge. Hvis den norske kronen svekkes mot euroen, så stiger strømprisene i Norge, og motsatt, dersom den norske kronen styrker seg i forhold til euroen, så blir det billigere strøm her hjemme.

Også dollarkursen har påvirkning på strømprisene, fordi kull prises i dollar.

Når det er stor etterspørsel må det produseres mer strøm.

Et eksempel er vintermånedene der prisene vanligvis er høyest. Om vinteren er det kaldt og vi har behov for å bruke mer strøm til oppvarming. Samtidig er vinteren ofte en tid der det er tørt og mindre produksjon av vannkraft. dermed øker prisen.

Spotprisen er råvareprisen på strøm. Den settes på strømbørsen Nord Pool og er lik for alle.

I Norge finnes flere lovpålagte avgifter. Moms er en av dem. I tillegg kommer det en egen elavgift på kjøp av energi. Elavgiften betales over nettleien, og det er nettselskapene som rapporterer og betaler videre til Skatteetaten.

I tillegg kommer Enova-avgift.

Nettleie betales til din lokale netteier, og er ikke automatisk inkludert i strømregningen. For å gjøre det enkelt for kundene har likevel mange strømleverandører avtaler med nettselskap om såkalt gjennomfakturering.

Gjennomfakturering vil si at man betaler nettleien sammen med strømregningen. På den måten unngår man å få to fakturaer.

Å Strøm har avtale om gjennomfakturering med alle de store netteierne i landet. Se hvilke nettselskap Å Strøm gjennomfakturerer for her.

Dette er summen som går til strømleverandøren, og som skal dekke kundeservice og kostnader knyttet til selve strømkjøpet.

Når strømleverandørene handler strømmen på børs, betaler de for kjøpet med en gang. Kundene faktureres etterskuddsvis, ut fra sitt reelle forbruk. Det gjør at strømleverandørene blir bank for kunden i en mellomperiode frem til fakturaen betales hver måned.

Når strømprisen stiger er det også dyrere å legge ut for kjøpet. Derfor er ikke høye strømpriser noen fordel for strømleverandørene.